In the group, tribe, nation or global community we can transcend our differences or remain in a state of war. It is all a matter of the willingness of the individual to accept all aspects of the self.
We realise unity through casting light on the individual and collective shadow. It is the only real path to enlightenment, and to saving the biosphere too, as far as I can see.
Best wishes
Lama Fiat
8 comments:
Jeg må innrømme at jeg, påvirket som jeg er av de siste 40 års tenkning omkring menneskelig identitet, ikke helt begriper dette med et (eller det) Høyere Selv. Har det (sett i lys av denne bloggens hang til å produsere skrivefeil) noe med partiet Høyere å gjøre? Eller er uttrykket et forsøk på å fremheve en av de mange subjektsposisjoner det postmoderne mennesket har å velge mellom -- altså en oppfordring til å innta stabil hvilestilling innenfor konseptet om Det desentraliserte Selvet? Selv ville jeg føle meg svært ubekvem om jeg ikke fikk røre litt på meg innimellom.
'Det desentraliserte selvet', er jo et godt uttrykk for det polyteistiske mennesket som ikke godtar egoets forsøk på å tilrane seg den monoteistiske gudens trone.
Den desentraliserte situasjonen er naturligvis langt vanskeligere å håndtere for et eventuelt Høyere Selv.
Kjært barn har mange navn. Engel, daimon, fylgje. Det er ikke en annen enn deg selv, men deg selv med mindre... personlighet.
Det blir påstått at når man blir bevisst alt som har blitt fortrengt fra bevisstheten, så er det høyere selv realisert (Fra alkymi via Jung).
De fleste foretrekker å holde visse ting hemmelig for seg selv, og om det er det man velger, forblir Det Høyere Selv i samme kategori som julenissen.
Noe som også er helt riktig.
Dette ble bare enda litt mer forvirrende.
Er Julenissen Høyre selv? Mange har jo påstått at han, med sin hang til betingelsesløs gavmildhet, nærmest må være kommunist!
Ellers kan jeg gå med på at enkelte av oss kunne greie oss med litt mindre personlighet. Så blir spørsmålet bare om personligheten er proporsjonal, eller omvendt proporsjonal, med antallet subjektposisjoner.
Jeg sier som Swarziborth Magnofrts Rabun:
Kwwagfido godkiom gfafidreeww fasnofrf rfyhreg.
Konfrontert med slikt, fristes man til å minne om samtalen mellom Sherlock Holmes og den søvnløse, dyslektiske agnostikeren:
“Is there any point to which you would wish to draw my attention?”
“To the curious incident of the dog in the night-time.”
“The dog did nothing in the night-time.”
“That was the curious incident,” remarked Sherlock Holmes.
Hei, Adolph. Jeg er ikke helt stø i gammelwalisisk (i denne inkarnasjonen), men må si meg enig med filosofen som har blitt opplyst av å lese detektivromaner; her ligger det en hund begravet.
Julenissen er, i rollen som det Høyere Selv, en av hovedkommunistene på astralplanet. Der i gården er man enten kommunist eller man satser på å ha aksjer i andre sine sjeler.
Et clou til en dypere forståelse, er naturligvis den søvnløse agnostikerens dysleksi:
Verden vil aldri få vite hvorvidt han faktisk mente 'dog' eller 'God'.
En skotsk hippie-poet ville naturligvis taklet paradokset ved å skrive en sang med tittelen 'God Dog':
'The Water God offered me a ring off his rings
To buy the dog from me...' etc (som skrevet står)
-- hvilket på finurlig vis bringer markedsøkonomien inn i bildet. Noe som naturligvis fører tankene til det økonomiske synet til Marx og hans brødre:
'Hey, don't drink that poison! That's $4.00 an ounce!'
(Men vi bør heller ikke glemme at det var Marx som sa: 'You can't fool me! There ain't no Sanity Claus!')
Post a Comment